Arrowtown Autumn Festival

Forrige helg var vi på åpninga av Arrowtown Autumn Festival (ja, for de som ikke har fått det med seg, så er det altså høst her når det vår der hjemme .. ;) ). Det var en fantastisk flott dag, strålende solskinn, byen var full av folk, det var marked, matboder, veteranbil show, kiwi haka oppvisning og en stor parade! Så mange herlige flåter og folk utkledd i sine beste kostymer :)

Noen gikk virkelig inn for rollen i veteranbilene sin … :)

Det er første gangen jeg er å ser på en skikkelig parade, så for meg var det en ekstra morro opplevelse. Jeg liker tanken på å feire at det er høst også, siden høsten er min favorittårstid. Ikke fyllt av allergier, masse nydelige høst-farger på alle trær, fint og ikke for varmt vær .. Herlig!

Noen var mindre entusiastisk enn andre .. Men veldig søt da :)

Resten av uka har gått med til .. vel, hverdag. Trener og jobber! Jeg og Therese har faktisk fått jobbe sammen et par dager denne uka, og det var veldig koslig. Neste uke har vi fått jobb hele uka begge to, på et hotell i Lake Tekapo, 3,5 timer kjøring fra der vi bor nå. Får plass å bo, og kjøregodtkjørelse, så det blir bra! Gleder meg til å få jobba litt mer stabilt en ukes tid, og så trenger jeg jo virkelig pengene .. :) Er ikke sikker på hvordan det blir med internett derifra, men finner forhåpentligvis på noe. Så kanskje det blir noen nye bilder fra Lake Tekapo på dere også!

Ha en fin helg, alle sammen :)

Bilder fra festivalen:

Hverdagsliv i bakvendtland .. :)

Det er rart noengang hvordan hverdagen bare kan krype opp på deg, og plutselig faller man inn i en rutine, selv om man er på andre siden av kloden, og lever sitt livs eventyr! Siste mnd har vært sånn. Like etter siste bloggpost fikk jeg min første jobb som vikar igjennom et av byens vikarbyråer. Første jobben varte 6 dager, og var rett og slett å være vaskedame for the rich and famous på et svært golf-arrangement. Jeg løp rundt og gjorde rent bokstavlig talt mellom føttene på folk, kosta vekk gress og støv fra gulvet, sørget for at bad og garderober var glitrende rene mellom hver bruk, pussa vinduer og kosta trapper og plukka søppel og var rett og slett en liten skygge som skulle være overalt til enhver tid .. Hehe. Det var slitsomt, men det var jo også en opplevelse! Hvor ofte får man vært med på et lukka og veldig eksklusivt golf-arrangement i verdensklasse? :)

The Hills .. En av verdens vakreste og mest eksklusive golf-klubber :)

Etter det har jeg gjort litt vikar-jobber dann og vann, blitt rundt 2-3 dager i uka, alt fra vasking, stuepike på hoteller og resorter, og en dag jobba jeg på vingård med å tynne ut vinrankene / fjerne umodne druer. DET var tungt arbeid det, og jeg konkluderte etter 8 timer at jeg er helt klart laga for å drikke vin, ikke være med å produsere den … :) Men det er jo også et punkt å tikke av på lista verdt på skrive hjem om, for hvor mange hjemme i norge kan si at de faktisk har jobba på en vingård i New Zealand ..? Dessuten er det jo greit å vite hva jeg IKKE trenger å satse på som en karriere i framtiden, hehe..

Når man jobber tunge jobber, og må forholde seg til dumme mennesker, så kommer det godt med å slappe av med litt grønn te og bok om meditasjon .. :)

Innimellom jobbing og slit, så har vi hatt ganske mange dager med flott høstvær, til og med på grensen til sommer-temperaturer. Så jeg og Tessa har prøvd å være flinke å komme oss ut og gå turer, og nyte sola mens vi har den. Tessa har også kjøpt seg BIL, og det er jo stor stas, både fordi det er lettere å få jobber som ikke ligger midt i sentrum, og fordi nå er vi fri til å kjøre oss turer når som helst når vi har lyst, og hvor vi har lyst! :) Og jeg som brukte å ha et akutt tilfelle av kjøre-vegring i rundt 8 år, har kjørt bil (på venstresiden!) som en helt, og begynner endelig å kunne si at jeg faktisk er komfortabel med å kjøre bil igjen. Alltid noe å lære her i bakvendtland .. :)

Biiiilen! Lille blåbæret vårt :D

Utenom det så kan jeg jo legge til at jeg har vært igjennom den klassiske 3-mnds krisa (vel, ifølge reisebyrået vårt er det iallefall klassisk!), der jeg led av akutt hjemlengsel og savnet både hjemme og folk og familie så mye at det nesten ikke var til å holde ut. Men som sagt, det er vanlig, særlig fordi man går fra å konstant fylle dagene med nye inntrykk, til å kjenne på hvordan hverdagen er uten alt og alle man er vant til. Det går bedre nå som jeg har kommet meg mer inn i hverdags-rutinene, og selv om jeg fortsatt savner dere der hjemme, så er det til å holde ut .. :) Dessuten er det jo “bare” 8 mnd igjen nå!

Lover å prøve å blogge oftere heretter .. Klem på alle dere som leser bloggen min fortsatt :)

Noen random bilder fra siste mnd:

Queenstown Hill

Rett bak der vi bor ligger det en sti, som går opp til Queenstown Hill. Vi har prata lenge om at vi måtte komme oss opp dit for å se på utsikten, og i forrige uke hadde vi en flott solværsdag som var som skapt til en fjelltur. Som sagt så gjort, og som vanlig ble det en flott tur, og masse bilder! :)

Ellers skjer det ikke så mye nytt, vi leter begge etter jobb, og vi bruker dagene til å skrive søknader, og vi har også vært ute på “levere cv” turer rundt i byen begge to. Ingen napp så langt, for det er veldig dårlig arbeidsmarked her for tiden. Men vi krysser fingre for at det løser seg snart! Det er høst, men vi har vært heldig med mange flotte og varme solskinnsdager likevel, så vi har vært mye ute å gått for å utnytte det fine været :)

Men idag er det søndag, ute er det snø på fjellene, og regn nede hos oss, og en perfekt dag for å bare sitte inne og se på tv og drikke te og spise TimTam kjeks .. :) Håper dere har en flott dag der hjemme!

A perfect day :)

Noen dager skjer det ingenting. Man fyller dagen med å lese og se på tv, og plutselig er det kveld. Andre dager er fyllt til randen med koslige og morsomme aktiviteter. Her om dagen hadde jeg og frøken samboer en sånn dag, og jeg passa på å ta bilder av (nesten) alt! Så da kan dere få innblikk i hva som er en perfekt dag i Queenstown, New Zealand :)

Startet dagen med å tusle rundt i byen, og inntok en nydelig lunsj på en av Queenstowns mange koselige kafeer:

Også fikk vi endelig gått på Queenstown Kiwi and birdlife park! Der fikk vi se mange fantastisk fine fugler .. Og noen øgler :)

Kiwi-fugler er fantastisk spesielle fugler, som kun finnes her i NZ. De er svære, kan ikke fly, ekstremt sjenerte og er kun våken om natta – av den grunn blir det litt vanskelig å få bilder av dem. Blitz er såklart strengt forbudt. Men jeg prøvde!

Etter det var det på tide med middag, og vi har fått tips om at The World Bar har fantastisk pizza, så det måtte vi jo prøve. Og jepp, den var knallgod!

Så var det på tide med underholdning. Vi gikk til kinoen og kjøpte billetter til en senere visning av “Underworld – The awakening”, men før vi gikk videre fant vi ut at de har en fotoboks med alternativer for morro-bilder! Uimotståelig!! Se så fine vi ble!! ;)

Queenstown har et utrolig fint havneområde, så vi tok oss tid til å rusle rundt i havna og se på solnedgangen, og ta bilder, før kinoen:

                   

Etter kino (forøvrig utrolig morsom og bra film, som vi har gleda oss lenge til å se!), var det på tide med et glass hvitvin på favorittbaren vår: Zephyr! :)

Avslutta kvelden med en omgang biljard:

Etter det tusla vi hjem til leiligheta vår, lykkelige og full av inntrykk :) En perfekt dag i byen vår!

Cromwell races

Nå er det en stund siden jeg har blogga, og det er aller mest fordi det har ikke vært så mye å blogge om ;) Men nå i helga var vi på vårt aller første hesteveddeløp, og det var en fantastisk dag! Fikk til og med teste å vedde litt, selv om vi ikke egentlig hadde peiling på hva vi burde vedde på, eller hvordan det egentlig fungerte.. Heldigvis var det veldig hyggelige folk i skrankene, som hjalp oss med tips om vedding. Ene dama blunka til oss, og sa: “For å være helt ærlig har jeg ikke peiling på hvem jeg skal vedde på jeg heller, så jeg bare plukker de jeg syns har finest navn!”. Haha! Som sagt så gjort, så jeg vedda på hester som het ting som “Noble Reason”, “Ekstra Special” og “Voodoo Beach” :D

Fine hestene! :)

Var ikke snakk om store summene, vedda på 7 av 9 løp, ca 2 dollar hver gang (10 kr). Siste løpet slo vi begge til med en “boxed trifecta”, som vil si at vi vedda på 3 hester hver, som vi da trodde ville være de som kom på de 3 første plassene. Og da vant vi begge! Therese hadde gjetta første plassen riktig, og jeg hadde jaggu gjetta både 2. og 3. plass riktig. Premien var ikke noe særlig å snakke om, 10 dollar på meg (50 kr), og 16 dollar på Tessa. Men gleden over å vinne var likevel i aller høyeste grad til stede :)

Betting-slips for en løpene vi vedda på.

Det var en fantastisk dag med strålende sol og rundt 15 grader, og mange av damene trippa rundt i høye hatter og sine fineste kjoler, mens menna rusla rundt i skjorte og dress, og så veldig viktig ut ;) Det var engasjert roping over høytaleranlegget, og masse jubling og roping fra publikum, mens hestene dundra forbi. Og pauseunderholdning var live musikk, og en morsom greie der en gruppe sprintere (bl.a. en som deltar i OL i sprint) skulle konkurrere med racing-hestene om hvem som kom først i mål på 2000 meter. Menna fikk 2 minutter og 40 sekunder forsprang, før hestene satte etter… Men likevel vant hestene! Men det må sies, ikke med så mye :)

Glade og fornøyde jenter :)

Alt i alt var det en utrolig morsom opplevelse, og vi er ikke fremmed for å dra på et veddeløp igjen! Og neste gang kanskje vi til og med pynter oss med kjole og hatt for anledningen .. ;)

Bilder:

Going on a car-trip!

Vi unna oss 4 dager med bil forrige uke, mest fordi nå som vi har fått leilighet, så kan vi ikke reise på lengre turer uten å føle at vi betaler dobbelt for bokostnader. I tillegg gjorde det jo ingenting å slippe å bære med oss sekkene opp alle bakkene til den nye leiligheten vår .. :) Så mandag susa vi avgårde mot Cromwell, en liten, litt bort-gjemt by, mest kjent for at de er frukt distriktet av New Zealand, og selvsagt også VIN distriktet .. Fristende for oss to! Leie-bil dama sukka tungt og lurte på om hun bare kunne skulke jobb og bli med oss på oste og vin smaking istedet ;)

På veien opp stoppa vi ved en plass som tilbyr en kikk inn i fortiden. Området var veldig rikt på gull på 1800 tallet, og på akkurat denne plassen var det aktiv gull-mining i mange år. Det morsomme er at det fortsatt er gull i jorda (om enn ikke akkurat MYE), så vi fikk opplæring i ekte gold-panning (rett og slett å vaske ut gull fra jord og stein med et brett). Etter mye slit og vasking av grus og stein, klarte vi begge å finne hvert vårt helt egne gullkorn :) Vi vurderte helt seriøst å gjøre gull-jakt til vår nye karriere, men etter å ha prøvd i en halvtime, så innser vi at det er mer jobb enn det er verdt ;)
I Cromwell fant vi også en hel gate som er gjort i 1800-talls byggestil, med søte kafeer og gallerier. Utrolig koslig og såklart en bra plass for masse bilder .. :) Dessverre ble det ingen vin-smaking på oss, visste seg at mandag var dårlig dag å besøke Cromwell, for den dagen er ALT stengt. Men men, vi får ha det til gode til en annen gang :)

I full konsentrasjon om gull-jakta … :)

Tirsdag var målet Glenorchy, men på vei fra Cromwell og dit sier Tessa plutselig at vi skal ta en liten stopp på veien. Jeg skjønte igrunn ingenting først, men den stoppen visste seg raskt å være strikkhopp .. ;) Tessa hadde bestemt seg uten å si det til meg, men når hun først stoppa der, så kunne jeg jo ikke være noe verre, så jeg beit tenna sammen, kjøpte billett, og kom meg ut på brua, der jeg sto å rista av skrekk til det var min tur ;) Men som dere har sett av bildene i forrige post, jeg klarte å gjennomføre! Og det angrer jeg ikke på :)

We did it!!! :D To veldig fornøyde og stolte jenter, etter strikkhoppingen :)

Deretter susa vi videre til Glenorchy, og motivert av følelsen av å være uovervinnelig, så satte jeg meg bak rattet (for første gang på mange år!!), og trossa både generell kjøre-skrekk og kjøre-på-feil-side-av-veien skrekk ;) Det gikk helt fint, men jeg må innrømme at jeg med jevne mellomrom satt å hviska til meg selv: Venstre venstre venstre, husk kjøre på venstresiden … ;)
Vi hadde booka oss inn på et kjempekoslig hostell, som lå seriøst midt ute i ingenstedsland, 30 minutter med grusvei fra det lille tettstedet. Alt man hørte når man hadde parkert var bølgesus og vinden i trærne. Herlig! Etter en adrenalin fyllt formiddag, så var det deilig å bare gå seg en rolig tur ved vannet, bli god og sulten, og lage oss en enkel middag som vi spiste foran tven :)

Utsikta fra hostellet vi bodde på!

Glenorchy distriket er mest kjent for alle de fantastiske tur-mulighetene i området. Blant annet ligger en av New Zealands mest populære tur-ruter her, the Routebourne track. Hele turen tar 2-3 dager, men vi gjorde en av dagsturene, ca 2 – 2.5 timer oppover, til den første hytta langs ruta. Det var en helt fanatastisk tur, og gikk igjennom eventyr-skog, med fossefall og stup og tett tre-vekst om hverandre. Det var en god følelse å sitte ved hytta å spise lunsj, etter å ha tråkket oss oppover i godt tempo, og ha utsikt til fjell og klarblå himmel .. :) Vi likte ruta så godt at vi nå faktisk vurderer å dra tilbake å gjøre hele ruta på 2-3 dager, og overnatte ved hyttene langs veien. Tror det ville vært en fantastisk opplevelse! Vel hjemme igjen, var vi griseslitne, men kjempefornøyde. Etter en aldri så liten tur i den utendørs badestampen for å myke opp såre muskler, unna vi oss en middag på den lokale restauranten. En burger har sjelden smakt så godt ;)

Nydelig foss i eventyrskogen :)

Nå er vi vel innstallert i vår nye leilighet, og hverdagen driver å kryper inn på oss. Vi er i gang med å søke etter jobber, og selv om ingen av oss er HELT klare for å begynne å jobbe igjen, så vet vi at det er på tide å jobbe litt, så vi får mulighet til nye måneder med reiser senere i året :) Wish us luck med jobb-søkinga!

Facing my fears!

Jeg hadde ikke trodd det selv, men jeg gjorde det faktisk!! Og nå sitter jeg her og ser på bilder fra dagens eventyr… Det er uvirkelig, utrolig, og ufattelig fantastisk!!

Idag hoppa jeg i STRIKK!

Jeg! – som har lammende høydeskrekk. Som i Hong Kong for bare 6 uker siden knakk sammen i knærne av skrekk av å være oppe i 17.etasje på hotellet vårt. Men årets forsett 2012 er å jobbe med høydeskrekken (som jeg også skrev om i en tidligere post), og det gjør jeg til gangs! :)

Må innrømme at det kiler i magen hver gang jeg ser på bildene :)